Esset og bikkjene lettet på juletrøkket!

Oslo Ess + The Dogs på Rockefeller 20.12.2023

Desember kan være røff. Tanker om økonomi, logistikk og forventninger kan virre skikkelig i skallen på denne tia.

Da er det jævlig digg å ha en god konsert for å ta en pause fra alt. Og enda bedre… to!

Oslo Ess og The Dogs har herjet seg rundt omkring i landet og servert rocken i hele høst til fulle hus og nå returnerte de til Rockefeller i toppform!

The Dogs, kveldens «ydmyke supportband» går på først.

Å sette fot på en scene ETTER The Dogs, et av Norges mest intense og følelsesladede liveband, er en knallhard oppgave. Janove i Kaizers Orchestra kan synge «Hjerteknuser» så mange ganger han bare klarer, men det kan umulig måle seg med følelsene av ren desperasjon som renner ut av Kristopher Schau under låta «Every Pain Needs A Name».

Klemmer klemmes, basser slenges og låter freser. The Dogs er en helt unik live-opplevelse alle rockeglade bør få med seg.

Bandet leverer en solid og forrykende setliste med låter, riktig nok ikke fryktelig mye annerledes enn når de spilte på samme scene for snaue måned siden.

Ja, fordi både Oslo Ess og The Dogs spilte på Rockefeller både 17 og 18. November. Men billettene ble solgt og folk ville ha mer. Takk og pris kunne begge banda svinge innom en gang til for å gjøre førjulstria hakket lettere.

Må man bare glemme å håpe på visse låter?

Men en ting med bandet begynner å kjennes tungt ut. Deres raske utvidelse av diskografien sin har begynt å straffe publikum litt. Bandet har pøst på med skiver og The Dogs har nå så mange låter man «gjerne skulle ha hørt» at faren begynner å bli høy for at man ikke «får» bare en eller tre, men kanskje sju, åtte andre låter man virkelig skulle ønske også var i live-settet. Men da erre vel kanskje ikke annet å gjøre enn å…

Se dem hver eneste mulighet man har.

Også var det Oslo Ess.

De hadde et høyt fjell å klatre. Å gå på etter at en gjeng ferale bikkjer har herjet på scenen.

Men i stedet for å klatre opp fjellet, slenger de ut litt dynamitt og sprenger fjellet. Publikum går bananas. Allsangen er høy, pyroen smeller og den fordøyelige kombinasjonen av pop-punk, ska og hva enn vi skal kalle sent 90-talls Foo Fighters, forløser et publikum totalt. Ingen tenker på jula og alle er i øyeblikket. Øyeblikket som Oslo Ess fullt og helt kontrollerer.

Aha-opplevelse

Undertegnede må være ærlig. Oslo Ess er ikke noe for meg. Ærlig sak. Men jeg har fornuft. Og jeg ser jo hva Oslo Ess er.

Oslo Ess er et band som med spilleglede, enorm låtskriverteft og noen av landets beste musikere som kan levere en fantastisk fest. Energien til dette bandet er vanskelig å stå imot. Bølgen som slår i kroppen når pop-punken freser i høygir er utrolig. Det er så stramt, solid og den krystallklare stemmen til vokalist Åsmund Lande bør gå ned i norsk rock sin historie blant de sterkeste norskspråklige vokalistene vi har hatt.

Så Oslo Ess gav meg en aha-opplevelse. Jeg skjønner greia. Jeg er nok et lite stykke unna å være fan, men de har nå min fulle respekt.

Men viktigst av alt...

Jeg og alle andre på Rockefeller slapp å tenke på alle jævla julegavene jeg ikke har kjøpt enda, den lille summen som er igjen på bankkontoen og at verden er kykeliky.

Takk til The Dogs og Oslo Ess.