Ukens LP: Saturday Night Fever. Da Bee Gees berget disco!
Dette historiske soundtracket tok verden med storm da det regelrett sprengte hitlistene i 1977. Her er Saturday Night Fever.
Sist oppdatert 9. juli 2017
For å forstå hvordan både filmen og musikken i Saturday Night Fever ble en så voldsom suksess er det nødvendig å vite lite litt om hvordan musikkindustrien i USA fungerte på 70-tallet og egentlig langt ut på 80-tallet. Enkelt sagt var den rasedelt. Hvite artister spilte pop og rock, ble spilt på egne radiokanaler for de som likte den musikken og fikk hitsingler på de «hvite» pop og rock hitlistene. Afroamerikanske artister spilte soul, funk og disco og ble spilt på egne radiostasjoner og fikk hitsingler på de «svarte» r’n’b hitlistene. Bare unntaksvis oppnådde artister det som kalles «crossover-sukess», altså når hvite artister fikk hitsingler på de «svarte listene» eller mer vanlig, det motsatte.
I New York valfartet folk av alle hudfarger, nasjonaliteter og seksuelle legninger i 1977 til det nyåpnede diskoteket Studio 54. Det ble danset til sola gikk opp og ingen hadde ennå hørt om AIDS. Da det legendariske film-soundtracket med Bee Gees, Yvonne Elliman, Walter Murphy, Tavares, Kool and the Gang, K.C. and the Sunshine Band, M.F.S.B og The Trammps med flere kom ut rett før jul i 1977 traff det en stemningsbølge, og det var som en etterlengtet bekymringsløs disco-boom ble forløst over hele verden. Plutselig skulle «alle» lage disco. Det er ikke tilfeldig at Rod Stewart året etter plutselig sto og vrikket til «Do Ya Think I’m Sexy», at Rolling Stones fikk en hit med «Miss You» og at Kiss fikk sin største hit med «I Was Made for Loving You». Det var disco alt sammen.
Gibbs-godlåtene «Stayin' Alive», «Night Fever», «How Deep Is Your Love», «If I Can't Have You», og «More Than a Woman» tok to uker å skrive - og to år å ta opp, fortalte Bee Gees med glimt i øyet til det britiske tv-programmet Headliners i 1978:
Låtene var opprinnelig tiltenkt det som skulle ha blitt oppfølgingsalbumet til Children of the World, som inneholdt discohiten «You Should be Dancing». I stedet spurte deres manager Robert Stigwood dem tidlig i 1977 om å bidra med låter til soundtracket av en lavbudsjettsfilm han finansierte, kalt Tribal Rites, basert på en artikkel i magasinet New York om livet på byens diskotek. Trolig mer av lojalitet til Stigwood enn sterk tro på filmens eventuelle sukséss, var svaret ja.
Bee Gees' medvirkning måtte faktisk overleve den opprinnelige regissøren John Avildsens beslutning om å droppe musikken deres fra filmen. Avildsen var ingen hvem som helst og hadde nylig vunnet en Oscar for Rocky, men Stigwood ga ham fyken for den lite fremsynte manøveren. John Badham tok hans plass, Tribal Rites ble til Saturday Night Fever, Bee Gees’ musikk fikk bli – og resten er historie...
Selve filmen Saturday Night Fever ble en kommersiell sukséss og landet John Travolta en Oscar-nominasjon for beste mannlige hovedrolle for tolkningen av karakteren Tony Manero. Soundtrack-albumet ble sågar enda mer å skrive hjem om: Saturday Night Fever - The Original Movie Soundtrack er det femte mest solgte albumet gjennom tidende og nest bestselgende filmsoundtracket i historien. Det er også den eneste disco-LP’n som har vunnet en Grammy! Med over 40 millioner eksemplarer solgte, toppet albumets perlesnor av supersingler hitlister verden over langt inn i '79. Det er ikke lengre siden enn at alle ennå husker klassikere som "How Deep Is Your Love?", "Stayin' Alive", «Night Fever" og «Disco Inferno».
Vil du ha denne legendariske LPen til odel og eie? Lik, del eller gi oss beskjed. Vi trekker en vinner ved slutten av uka.
I mellomtiden må du ikke glemme å lytte! Historien om plata og alle de store heltene fra 50-, 60- og 70-tallet får du hver dag på Radio Vinyl.